På Langøya utenfor Holmestrand ligger NOAHs behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall. Her utfører NOAHs ansatte en oppgave som er helt nødvendig i det moderne forbrukersamfunnet.
– Dagens samfunn skaper økende mengder farlig avfall, og NOAH utfører derfor en stadig viktigere samfunnsoppgave med å få kontroll på avfallet og stabilisere tungmetallene på en trygg måte. Vi har gjennomprøvde og dokumenterte behandlingsløsninger for de fleste typer uorganiske masser. Unntak er medisinsk- og eksplosivt avfall. Anlegget behandler farlig avfall med opphav fra både forbruker og industriproduksjon. I tillegg er vi engasjert i opprydding av forurensede sjø- og landområder, sier Unni Claussen, samfunnskontakt i NOAH.
NOAHs kompetanse og kjemisktekniske behandlingsløsninger er utviklet gjennom mer enn 25 år, og selskapet løser i dag miljøutfordringer i industrivirksomheter, hos entreprenører, avfallsvirksomheter og andre aktører som besitter avfall som krever spesiell håndtering.
– Vi mottar og behandler ca. 400 000 tonn farlig uorganisk avfall og ca. 250 000 tonn uorganisk ordinært avfall hvert år på Langøya. Behandlingsprosessene hos NOAH Langøya gjør at store mengder farlig avfall nøytraliseres og tas ut av kretsløpet. Farlig avfall har ofte sin opprinnelse i stoffer som finnes i naturlige forekomster, og NOAHs metoder behandler stoffene gjennom stabile kjemiske forbindelser.
NOAHs virksomhet i Holmestrand har i dag ca. 80 ansatte fordelt på Langøya, mottakskontoret på Hakan og kontorene i Langgata.
Rekonstruerer Langøya med miljøgips
NOAHs mottaks- og behandlingsanlegg drives i de gamle kalksteinsbruddene på øya. I 1899 begynte et industrielt uttak av kalkstein for bruk i sementproduksjonen på Slemmestad. Langøya var en råstoffkilde helt fram til 1985, da ble produksjonen av sement nedlagt. Fram til da var det blitt tatt ut ca. 45 millioner tonn stein. Resultatet var to enorme kratre på i alt 9.3 millioner kbm. under havnivå. Uttaket av stein har foregått helt ned mot 80 meter under havnivå.
I dag behandles det uorganisk farlige avfallet som kommer til Langøya til et stabilt og miljøtrygt gipsmateriale som brukes til å fylle igjen kratrene og rehabilitere øya tilbake til sin opprinnelse.
– NOAH er godt i gang med å gjøre Langøya til en attraktiv destinasjon i Holmestrand-regionen med ferdigstillelse i 2034. Rehabiliteringen har pågått parallelt med driften og i sommer ble ytterligere 50 dekar med friområde åpnet i nordenden av øya. Det er et stort og kompetansekrevende prosjekt som blant består i at kalksteinsbruddene fylles, topptettes og lukes slik at vi får frem det opprinnelige skrinne kystlandskapet, sier hun – og forklarer nærmere hvordan og hvorfor kratrene kan fylles med gips laget av avfall:
– Flygeaske fra forbrenning av avfall kategoriseres som farlig avfall og må lagres i godkjent deponi. I NOAH bruker vi flygeaske fra forbrenningsanlegg til å nøytralisere svovelsyre. Syren og asken reagerer kjemisk og danner en stabil gips som deretter blir lagret på en trygg måte i de gamle kalksteinsbruddene.
I 2017 ble et friluftsområde på 80 mål i nordenden av øya ferdigstilt og åpnet for publikum. I disse dager jobber NOAH med å fylle Sydbruddet. Det vil være fylt opp i cirka 2030, og skal rehabiliteres på samme måte som Nordbruddet.
Les om hvordan NOAH rehabiliterer Langøya til å bli en naturperle og et friluftsområde.
Trygt å bo i nærheten
Oppigjennom årene har NOAH ofte fått spørsmål om det er noen risiko forbundet med det å bo i nærheten av et anlegg som tar hånd om farlig avfall.
– Avfallet som deponeres i kalksteinsbruddene er kjemisk stabilisert og slipper derfor ikke ut tungmetaller. Det er kjemisk bundet selv om det skulle oppstå en flom eller et jordskjelv. I tillegg er det bygget barrierer rundt kratrene. Beboerne i Holmestrand og andre skal vite at alt vi gjør blir gjort i henhold til gjeldene forskrifter og tillatelser. Målinger av grunnvann i fjellveggene (deponikantene) viser at det ikke er lekkasjer ut til sjøen. Når det behandlede avfallet i tillegg er stabilisert, vil ikke omgivelsene påvirkes av deponiet hverken på kort eller lang sikt.
For å unngå spekulasjoner og usannheter om driften, er NOAH svært opptatt av åpenhet. I ca. 20 år har de derfor arrangert Åpen dag ute på øya.
– Vi opplever stor interesse rundt arrangementet. Det er sosialt, informativt og sørger for å avmystifisere hva NOAH gjør.
Forskning, utvikling og gjenvinningsprosjekt
I tillegg til ordinær stabilisering og lagring av farlig avfall, bruker NOAH i dag mye ressurser på forskning og utvikling.
– Når Langøya er gjenoppbygget vil NOAH fortsette å jobbe med prosessforbedringer og gjenvinningsløsninger. Vi ønsker å fortsette å være en viktig aktør i bransjen og opprettholde høy spisskompetanse. Sannheten er at miljøgiftene bare øker, både fordi vi får mer kunnskap om hva som er miljøskadelig og fordi regelverket blir strengere.
På NOAHs Testsenter jobber de i disse dager med å gjenvinne salter fra forbrenning av husholdningsavfall til bruk i nye industriprodukter.
– Når husholdningsavfallet vårt brennes, dannes en flyveaske som inneholder mye salt, og dette saltet kan brukes i industriprodukter som plast og gjødsel. Det vil si at en liten del av det du kaster i restavfallet kan for eksempel bli plastrør eller gjødsel til korn. På denne måten henter vi ut de nyttige saltene og gjenbruker dem, samtidig som vi beskytter mennesker og natur mot miljøgiftene i flyveasken. I dag importerer norske industribedrifter store mengder salter fra utlandet til sin produksjon. Målet er å i løpet av få år produsere kortreiste og bærekraftige salter som industrien kan trenge.
Vil du vite mer om NOAH som selskap og arbeidsplass. Sjekk ut deres hjemmesider.
