«Mye av det som kommer til Langøya i dag er ressurser på avveie. Vi jobber hardt med å klare å lage salgbare produkter av deler av dette. Det er et viktig samfunnsansvar vi har påtatt oss, og som krever både tid og ressurser,» sier direktør for bærekraft og forretningsutvikling i NOAH Terje Landsgård. Han er stolt av at NOAH i Holmestrand har noen av verdens fremste eksperter på flyveaske. De har koblet akademikere fra NTNU og Sintef med bransjen, både produsenter av avfall og potensielle kjøpere av produkter, og jobber i prosjekter med ett mål for øye: Å få gjenvunnet mest mulig av det som i dag klassifiseres som ‘farlig avfall’.
Verdifulle ressurser
Blant annet ser de på sirkulære muligheter som å produsere ren gips av svovelsyre og kalkstein, som kan brukes i gipsplater eller som tilslag i byggematerialer. Forskerne ser også på kommersielle løsninger for å få solgt kortreist salt fra flyveasken til bruk i for eksempel plast og kunstgjødsel. I tillegg jobber de med å bruke flyveaske som innsatsmiddel i sement og betong, mulig kombinert med CO2-fangst.
«Lykkes vi med flere av prosjektene kan vi få hentet ut verdifulle ressurser og få redusert mengdene som må i et sikkert deponi. Det vil alltid være stoffer som ikke skal få sirkulere, men at både flyveaske og svovelsyre kan utvikles til salgbare produkter har vi stor tro på,» sier Landsgård.
Han forteller at noen av utfordringene for å lykkes er å få tilpasset regelverket for en sirkulær økonomi, samt stabile rammevilkår.
«Som selskap trenger vi både økonomi og forutsigbarhet for å kunne drive langsiktig forskning og utvikling,» understreker Landsgård.
Globale løsninger fra Holmestrand
To av de elleve som jobber med forskning og utvikling i NOAH er prosessingeniør Haakon Rui fra Holmestrand og kjemiingeniør Marie Gjestrum fra Larvik. De mener forskingsmiljøet i Holmestrand har potensiale til å finne nye globale løsninger på noe av avfallsproblematikken.
«Det føles veldig meningsfylt å jobbe for NOAH med å utvikle sirkulærøkonomiske løsninger som vil være viktig for framtiden. Vi forsker på prosesskjemiske metoder for å gjenvinne flere produkter som kan gå ut i markedet, som ellers ville gått til deponi. Jeg tror store deponier tilhører fortiden, og at vi nå forstår at avfall er verdifulle ressurser som vi ikke bør kaste bort,» sier Gjestrum.
